Av Nessets historie
Bebyggelsen på Nesset skriver seg i alle fall fra 1600-årene. Landstigningen ved Bunnefjorden førte til at Fålefjorden opp mot Pollen ble stadig grunnere og smalere, og nede ved Nesset var det bare en renne tilbake. Derfor fikk stranda ved Nesset verdi som opplagssted for trelast som skulle utskipes. Fra 1650-årene av ble dette ”en havn og et ladested”.
1600-tallet
Nessets eiendomshistorie er broket. Opp gjennom årene har stedet hatt mange eiere. Første gjestgiver var Mads Christopher Field. Han skaffet seng, brød og brennevin til skippere og handelsmenn som trengte overnatting under hollenderhandelen med trelast. Tømmeret ble fløtet fra Oppegård og Ski først over Gjersjøen (jfr. navnet Flåtestan) og siden til Pollen og ut.
1700-tallet
Neste eier Peder Pedersen Lessøe levde tidlig på 1700-tallet av å sette folk over fjorden og dertil selge en pott øl eller to. Men han var ”slett ikke gjestgiver”, som futen ville ha det til. Folk som drev borgerlig handtering skulle i de dager betale en egen konsumpsjonsskatt. Da han kom til Nesset, var Lessøe ansatt i et større firma i Kristiania, og var bare hjemme på Nesset hos kone og barn om vinteren.
Atter ville skattemyndighetene ha skatt av ham som gjestgiver og handelsmann. Hadde han ikke solgt en tønne sild til Jørgen Michelsen for 4-5 år siden? Jo, det var så; men alle visste at han hadde vad og fiskeredskaper og selv trakk i Bunnefjorden. Hadde ikke Per Fuglenebbet kjøpt salt av hans kone Marte? Kunne ikke Torkild Askehaug fortelle at hun hjalp folk med et kvartel malt eller en skjeppe salt, og solgte hun ikke øl og brennevin når skutene lå ved Nesset og tok inn last?
Jo, dette var nok så, men Marte minnet retten om at det var skikk i bygda å brenne brennevin på annenhver gård. Dette bøyde retten seg for: ”La så være at konen brenner brennevin, som vanlig hos mange i bygden for deres kreaturers skyld; det kan langtfra kalles borgerlig næring”. Neste eier, Adolph Lauritzen Stub, drev Breivoll som gårdsbruk ved siden av gjestgiveriet og handelen.
Deretter ble stedet i en tyve års tid (fra 1763 av) leid bort til fiskere og løsarbeidere.
1800-tallet
I 1804 fikk Hans Abrahamsen kongelig bevilling på gjestgiveriet. Kristoffer Larsen drev gjestgiveriet 1825-33. Da Søren Aschehoug overtok, sto det to store hovedbygninger på Nesset. I den ene var gjestgiveriet, i den andre bodde folk til leie. Gjestgiveriet hadde storstue, to sengekammer og to kjøkken (det ene med bakerovn), dagligstue, et lite kammers, et pulterkammer, et spiskammer. Alle de 9 vinduene var blyinnfattet, og på taket lå takstein, ikke torv. Hovedbygningen var 17-18 meter lang, 12 meter bred og noe over 3 meter høy. På Nesset var det fjøs til 8 kuer og stall til 3 hester, for det var jo skyss-stasjon. Breivoll, som fulgte Nesset, skaffet nødvendig for. I 1874 ble Nesset med Breivoll solgt til Johan Altenborg. Nesset ble nå kalt ”handelssted og skysstasjon”. I 1883 ble Nesset utskilt som selvstendig bruksnummer 113/5.
1900-tallet
Holm O. Brevig var landhandler og skyssholder ved hundreårsskiftet. Nesset ble solgt i 1932 til Borghild Johansen. Siden er tre eiendommer utskilt, og på slutten av det 20. århundre ble så den gamle skysstasjonen med gjestgiveri og handelssted til Nesset landhandleri, drevet av Witzøe-familien. Sent på 1980-tallet var det fortsatt kolonialforretning i 1. etasje og fiskehandel i kjelleren. Få år etter var dagligvarehandelen utkonkurrert av det nye kjøpesenteret på Vinterbro. Stedet har siden vært tilholdssted for to engroshandlere som drev sin virksomhet ”bak lukkede dører”. Trappen på framsiden ble tatt bort og døren bygget inn.
2000
Da vi overtok Nesset handel 2. oktober 2000, var det første vi gjorde å få trapp og inngangsdør tilbake på plass på forsiden. Huset pustet liksom lettet ut. Nå er det igjen handel innenfor, denne gang skipshandel med alt du trenger for vedlikehold av båt og båtliv. I uthuset er det blitt båtverksted, og i 2007 sto den nye lagerbygningen ferdig, som en tvilling til uthuset, med samme vinduer og panel. I toppetasjen Rett Vest har vi redningsvester både for mennesker, hunder og katter under skråtaket, og over butikken er vi i ferd med å innrede Café Brightside, så du kan få deg en kopp kaffe og en pause.
Vi ønsker å bidra til å bevare og utvikle kystkulturen, båtlivet, handelen og håndverket i denne maritime stripen av Ås kommune, og ønsker velkommen til en gjestmild og tradisjonsrik plass med en vakker beliggenhet ved fjorden.